Er det ikke like lett i virkeligheten som det er i dine grønne drømmer om lykkelige, frie barn? Har barna dine allerede skaffet seg dårlige vaner med DVD og Gameboy, eller synes de rett og slett at hele naturen er oppskrytt? Her kan du kanskje finne noen gode råd.

Men først vil jeg vi skal se på slik det egentlig var.

Som jeg skrev i forrige innlegg, så er mennesket et flokkdyr. Hos oss finnes det ingen naturlig aldersinndeling fra naturens side. Spedbarn og oldinger ville levd i den samme landsbyen, og vi ville forholdt oss til hverandre på daglig basis. I litt mindre skala betyr dette at barn i alle aldre ville lekt sammen, fra de var i stand til å leke og helt til de sluttet å leke til fordel for mer voksne aktiviteter.

Barna ville lært av hverandre.

Store barn ville bygget hytter og spikket seljefløyter, mens små barn ville sett på med store øyne og gledet seg til å klare det selv og kanskje prøvd og feilet litt. Enhver alder ville hatt noe å strekke seg etter, noe som var spennende, noe som ble gjort av en Sann Barndomshelt.

Idag har vi mistet dette. Barna er delt inn i barnehagebarn og skolebarn, og selv der er de delt inn i mindre grupper med jevnaldrende. Med dette forsvant en veldig stor del av den nedarvede barnekulturen, inkludert kunnskapen om hva man finner på ute i naturen når ingen voksne er der for å aktivisere og styre leken.

Det er dette vi må ha som utgangspunkt når vi nå skal føre barna tilbake til naturen. Vi trenger andre barn, gjerne barn som er litt eldre og litt mer kunnskapsrike, som har knekt naturkoden. Og om ikke disse finnes, må vi ta den rollen selv  sånn at våre barn kan bli læremestere for yngre barn igjen.

Men det betyr ikke at du nå skal kaste deg i gang med et Digert Pedagogisk Prosjekt hvor du skal Undervise Eleven Din. Det er der mange av oss bommer, om enn i all vår velmenthet. Da skaper du nemlig bare en enda dypere kløft, og gjør mangelen på lekekamerater enda mer åpenbar for poden.

I pedagogikken er det et begrep som heter “stillasbygging i neste utviklingsnivå”.  Dette betyr kort fortalt at du skal se hvor barnet ditt er, og så legge lista et lite hakk høyere mens du samtidig støtter opp om barnet så situasjonen ikke blir ubegripelig eller truende på noen måte. I vårt scenario funker dette fint  i naturen hvor du mangler eldre barn å sende poden din ut sammen med. Du må være den som inntar rollen til et bittelitt eldre barn, i mangel av ekte vare.

Det er her det begynner å bli vanskelig. For dette krever nemlig at du selv husker og er i stand til å fremkalle den delen av din egen barndom i tankene når du er ute sammen med barnet ditt. Det krever en helt annen type aktivitet enn du er vant med, en helt annen tilnærmingsmåte enn du som forelder hittil har tatt. Du skal ikke lære bort noe. Du skal heller ikke aktivisere.

Du skal leke.

For din egen skyld.

Sjansen for at barna da vil lure på hva i alle dager du driver med og så ønske å være med deg er da mye større. Trenger du tips til hva som kan være gode ideer sammen med barn i ulike aldre, så har Klikk en fin oversikt.

Du vil også få en dobbelt rolle, fordi du kan ikke være 4 år hele dagen – det orker du neppe, og barna trenger også voksne rundt seg. Det er bare i Neverland og The Tribe at barn står helt på egenhånd. Du skal være voksen. Naturvoksen. Ikke en teit belærende-voksen, men en voksen som beveger seg i naturen. “Gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør” funker som kjent veldig dårlig, og om du skal lære barna om naturen så må du faktisk bruke den selv.

Du behøver ikke legge masse krefter i å overbevise barna om at nå skal det høstes brennesle fordi dere skal lage suppe sammen. Du behøver bare å gjøre det selv, igjen: for din egen skyld. Så kommer barna og spør hva du driver med, og du forklarer dem det. Du lager maten når de ser på eller gjør andre ting, men de kjenner lukta av den og vet det er brenneslene. De smaker suppa du lagde til middag, og de vet at disse grønne bladene stod i bunnen av hagen for en halvtime siden. Og da har de lært masse!

Du vil fortsatt formidle kunnskap.

Det du lever, er det barna lærer.

Og kanskje barna dine vil lære det videre igjen.

photo credit: hoyasmeg

Om Jeanette

har skrevet 55 innlegg på denne bloggen..

Jeanette er utdannet førskolelærer, og levende opptatt av barns oppvekstvilkår og behov for en levende natur. Hun er selv mor til en fireåring, var hjemmemamma frem til barnet var tre år, og har samsovet, langtidsammet og båret barnet sitt i bæresjal frem til selvavvenning.

• View all posts by Jeanette →
• Blog
• Twitter
• Facebook
• Google+