Hvor skal vi gjøre av oss?

October 15th, 2014

Allerede nå er vi begynt å fundere over pensjonsalderen vår, hva vi skal gjøre når vi blir pensjonister. Hvor skal vi bo? Hva skal guttene våre gjøre når de er ferdig på skolen? Skal vi bo i nærheten av de? Hva hvis de vil langt av gårde, skal vi henge etter de eller gi de rom under vingene så de kan øve seg på å stå på egne ben? Etter mye tanker rundt det å eie en seilbåt og kunne være fleksible med hvor vi ønsker å være, har vi kommet frem til at en seilbåt er vel og bra, men erfaringsmessig vet vi at det ikke er en dans på roser med båt. Mye vedlikehold og styr. Nå har vi landet på idèen om å bosette oss på en av de syv Kanariske øyene. Vi ønsker å bo i nærheten av havet, der det er sol hele året, ikke utenfor Europa for da blir alt mer komplisert. Vi ser for oss en liten Casa i en koselig landsby, kanskje en fiskelandsby, utenfor turiststedene der de lokale spanjolene bor, helst. Vi er lei av turisme og plastikk. Vi vil se og oppleve og være en del av det autentiske. Turisme er vi ferdig med. Vi har gjennomskuet dårlig mat, kjapt og ferdig, dyre priser.

Mor i Australia

October 12th, 2014

Det er egentlig ganske kult å ha en mor og søster i Australia. Første gangen jeg fikk høre at de skulle flytte fra Norge og mutter`n skulle gifte seg der borte ble jeg veldig skuffet. Jeg hadde sett for meg turer på besøk hjem til a`mor på søndagsmiddager og i andre settings, men den gang ei. Min søster var 14 når de dro «down under», og jeg satt igjen uten søster og mor i Oslo. Det var veldig spesielt, men jeg hadde heldigvis funnet mannen i mitt liv og var ikke alene, pluss at jeg hadde besteforeldre igjen i Oslo og en far i Trondheim. Etter en stund med avvenning av tanken på søndagsmiddager hos mutter`n oppdaget jeg en ny verden av muligheter for å komme meg til Australia. Det er jo absolutt et land/ kontinent å besøke, og nå kunne jeg dra dit og bo gratis og få masse middager, ikke bare på søndag. På de 19 årene de har bodd der borte har jeg kommet meg dit 6 ganger. Det er blitt færre etter at barna kom, men det ligger an til en ny tur til neste år, og det blir bra for da har jeg ikke vært i Australia på 7 år! I mellomtiden spiller jeg rulett på nettet.

Thorbjørns sleipe kort

October 9th, 2014

Nå skal jeg gå!

October 6th, 2014

Hver sommer ferierer vi hele skoleferien til guttene i Norge. Da er vi veldig stillesittende, store deler av ferien. Jeg vet ikke hvorfor, men det er ingen av oss som orker gjøre så mye. Dette fører til at jeg legger på meg. Så må jeg bruke fire måneder på å gå ned før julen kommer og jeg går opp igjen. I sommer jobbet jeg nattevakt og gikk masse i gangene og trodde at det skulle funke, men jeg kompenserte med å spise mye snop, chips og ellers alt jeg kom over, pluss at jeg kjørte til og fra jobb noe som bare var et par kilometer, jeg la på meg nok en gang. Nå ligger det dårlig an til julen, for de siste kiloene vil ikke av igjen, og hvordan skal det da gå med julefeiring og nattevakts jobb? Nå har jeg i hvert fall funnet ut at jeg skal gå til jobb hver vakt. Det bør hjelpe for noe. Det er bare tull at jeg skal kjøre det kortet strekket, så får det bare være mørkt, sent og kaldt ute når jeg går, men jeg vet at jeg blir fort varm og kan legge meg med god samvittighet etterpå når jeg er kommet hjem. Får håpe det hjelper litt i hvert fall.

Med i tankene

October 2nd, 2014

En veldig god venninne av meg og hennes mann er på besøk på øya. Dagen før de kom måtte min mann dra på jobb, så han fikk ikke møtt de. Vi var ute og spiste forleden kveld og jeg tok med et bilde av min kjære og satte det på en stol. Da kelneren kom for å ta bestilling sa vi at det var denne mannen som kom til å ta regningen i dag og at de skulle gi han vin. De fant vin og skjenket i glass til han, og syntes vi var rare. Flere rundt oss fulgte også med på vår merkelige oppførsel. Vi satt der og skravlet og vinflaskens innhold ble mindre og mindre. Kelneren kom og lurte på hvordan det gikk, og spilte overrasket over å se at min mann hadde drukket opp hele flasken, og mente at han måtte ha havnet under bordet siden han ikke satt i stolen lenger. Når regningen kom sa vi bare at «Han betaler». Det var så mye tøys og vi hadde det kjempe gøy med mannen som ikke var der. Han selv var på jobb stakkar, men ble veldig glad for å høre at han var med oss i tankene, og at vi hadde hatt det moro på hans bekostning.

Fridas raske foto

September 24th, 2014

Språkkunnskaper

September 11th, 2014

Såpass har jeg skjønt at det er veldig lurt å kunne litt språk. Jeg hadde tysk på ungdomsskolen men det er ikke mange i denne verden som snakker tysk, så jeg har fått lite bruk for det. Det morsomme er når man kommer til et nytt land og ikke kan et ord. Nå har vi bosatt oss i Spania og alt jeg kunne da vi kom hit var å telle til ti. De første gangene jeg var i mat butikken sto jeg og rautet som en ku, breket som en sau og jeg tror faktisk jeg en gang prøvde meg på kalkun lyder også, men da fikk både jeg og betjeningen latterkrampe, så jeg måtte tegne en kalkun i stedet. Enkelte, når man reiser til et sted hvor det kommer 500 000 nordmenn hver vinter, vil jo tro og forvente at de lokale snakker norsk siden det er så mange nordmenn i en og samme by, men det gjør de sjeldent. Det har flere fått erfare. Møtte på en eldre dame i butikken som spurte ekspeditrisen om de hadde kjøle-skaps-magnet. Hun sa ordet veldig sakte for at damen bak kassen skulle forstå. Noe hun ikke gjorde selv om det var tydelig. Jeg tror ikke vi ville forstått all spansk bare de snakket saaaaakte, men noen ganger ville det kanskje hjulpet litt.

Klesvask

September 10th, 2014

Herregud for en kjedelig oppgave å vaske klær. Selve vaske klær biten er ikke så ille. Det er bare å trykke klærne inn i vaskemaskinen, helle litt såpe i hullet og trykke på en knapp, men det er tanken på at det skal gjøres, og spesielt tanken på at klærne skal henges opp etterpå som gjør klesvask til noe ufordragelig. Ikke bare det, men med tre gutter er det ikke å forvente at klærne ligger i skittentøyskurven heller uansett hvor mange ganger jeg har bedt de om å legge det der, så da må jeg rundt og samle opp alt sammen. Sure sokker og truser som jeg helst skulle hatt en tang for å plukke opp med, bukser som ligger i en krok og har ligget der så lenge at det er kommet edderkopp spinn på. Så er det ned i kjelleren der skitten skal fordeles i mørkt og lyst, 40 eller 60 grader. Etter det er det i underkant av to timer fri før klær som tidligere hang på stativet skal tas inn og brettes før neste ladning skal henges opp. Jeg prøver å glede meg over det faktum at vi faktisk har klær å vaske og henge opp, det betyr at vi er bedre stilt enn andre mennesker i mange land. Når jeg tenker på dette er det ikke så verst å vaske klær allikevel.

Madeleines beste foto

September 9th, 2014

Klegg

September 6th, 2014

Det har vært så utrolig varmt i været de siste dagene at kleggen virkelig har tatt seg til rette. Er det noe som er vondt, er det å bli bitt av klegg. Jeg ble det en gang og jeg fikk et kjempe stort blåmerke som strammet på leggen og varte i flere dager. Det var til og med vondt når jeg gikk. Da vi grov i jorden for å planere på hyttetomta tøt det opp klegg. Nå er kleggen her igjen, det var faktisk flere klegg enn det var mygg på hytta, og det er uvanlig. Det beste tipset mot klegg er å sitte helt i ro og ikke puste. De kjenner CO2`et og kommer din vei for å suge blod. Det er som med myggen, det er hunnen som er blodtørstig. De trenger blod for å utvikle eggene. Når de har fått det dør de. Det tar to til tre år fra kleggen legger egg til de klekkes. Det er ganske lenge, og det er i denne perioden de er blodtørstige. Det er godt de er store så er det lett å ta de, selv om de er kjappe. Da vi forlot hytta i dag hadde vi fem klegg på innsiden av stuevinduet. Håper de er dø når vi kommer tilbake neste gang.