En av de aller, aller viktigste tingene vi kan gjøre for å videreformidle naturglede til våre barn, er å huske våre egne opplevelser og hvordan det er å være barn ute i naturen.

Barn vil nemlig ikke høre på vår tørre fagkunnskap om fotosyntese og nedbrytere alene, de vil ha opplevelser, de vil sanse, de vil oppleve og de vil mestre selv. De vil lære og kjenne på sin egen kropp hvordan et tørt barketre endrer seg når det regner, og de vil selv kjenne med hendene sine (og kanskje med den varme huden i nakken!) hva som egentlig skjer når snø smelter og blir til isvann.

Derfor er det så enormt viktig at vi selv husker. Det er bare på denne måten vi kan forstå hvordan barna opplever naturen, og hva de ønsker seg og trenger fra oss.

Husker du?

Har du noe du vil dele, minner du vil bringe til liv igjen, erfaringer som kan inspirere andre?

Da kan du skrive om det på bloggen din, og legge linken her (“your name” er det som vil bli tittelen på linken din, bare s du vet ).

Og har du ikke blogg selv, er du også hjertelig velkommen til å legge igjen minnet ditt i kommentarfeltet!

photo credit: Philippe Put

Om Jeanette

har skrevet 55 innlegg på denne bloggen..

Jeanette er utdannet førskolelærer, og levende opptatt av barns oppvekstvilkår og behov for en levende natur. Hun er selv mor til en fireåring, var hjemmemamma frem til barnet var tre år, og har samsovet, langtidsammet og båret barnet sitt i bæresjal frem til selvavvenning.

• View all posts by Jeanette →
• Blog
• Twitter
• Facebook
• Google+